Nesten på Grefsen
- Oppdatert: 23. november 2016
2 dommere, 2 lag, og 2 Askersupportere!
Solveien – Asker IBK 2 4-3
Lørdag, 15.00 et nydelig tidspunkt for innebandy.
Grefsenhallen denne gangen, mot Solveien, i det som skulle bli et meget jevnt oppgjør.
Vi stilte mannsterke opp i Grefsenhallen, noen som ikke gjorde det var dommerne.
Kampen ble litt utsatt da dem faktisk ikke møtte opp i det hele tatt. Dem sto på Kjelsås og klødde seg i huet. Vi snakket tidlig med dommerne, ingenting i veien med dem ellers. Ene dommeren var faktisk fra Asker og vi hadde en fin tone, så det satt et håp inne om at han faktisk ville dømme mer vår vei, men det ble med håpet. Han lurte på om det hadde kommet noen ny hall til oss eller om vi fortsatt spilte i Heggedalshallen. Hvor vi bekreftet at Heggedalshallen fortsatt står, hvor han igjen svarte: «Jaja, det har sin sjarm det også»
Men at dem kom for sent, det gjorde ingen verdens ting, to smørblide lag var klare til å sette i gang kampen når dommerne omsider ankom, og etter en helt grei første periode der det sto 0-0, var vi relativt fornøyde, men vi må mer opp i sonen dems, avslutte mer på mål.
«Dette er moro, her blirr`e poeng» «Det ligger et par mål i kølla mi i dag, jeg kjenner det» nevnes det fra benken.
Vi går ut i andre periode og får et baklengs ikke etter mange minuttene. Fra å snakke om poeng til baklengsen kom var det snakk om millisekunder.
Vi pådrar oss en del to-minuttere, litt unødvendig, men når sant skal sies hadde vi før denne kampen kun pådratt oss 2x 2min.
Legenden Daniel Vassbund er tilbake på innebandybanen og motstanderen får kjenne det i det kølla til motstanderen knekker over leggen til Daniel og i vantet. Ikke lenge etterpå kommer det en forespørsel fra hjemmebenken «Tjena, kan vi låna en pinne av er?» Undertegnede skjønner ikke så mye, ignorer spørsmålet, bruker to min på tenke på hva han egentlig lurte på. Før Vassbund selv tilbyr en kølle til dem etter perioden. Svensken setter for øvrig to mål med kølla til Vass, så hvor taktisk lurt det var, er en annen sak.
Vi får enda en i bak, 2-0 til svenskene. Vi begynner å henge med huet, men vi merker en vinnervilje samtidig, skal ikke mye til før vi «på» igjen
Men når tredje periode får vi første en baklengs, 3-0, men så får vi blod på tann, vi scorer 3-1, et sinnsykt mål, assisten er på tennis og målet scores på tennis. Der gikk det for fort for Solveien!
Så blir det 3-2 og vi merker fort at Solveien blir nervøse. Men ut av ingenting henter dem fram et mål til og øker til 4-2.
Vi har ikke mistet troen på det, vi har produsert her så det er bare å fortsette.
Nå er vi virkelig på, vi får 4-3 og det gjenstår ca 8 minutter.
Det jages til så til de grader, vi pumper fremover men det vil seg ikke, den ene scoringen som kan sikre poeng kommer aldri.
Vi er nære, veldig nære! Nå er det bare å fokusere på neste kamp, søndag 04.12 hjemme mot Sagene 3, i Heggedalshallen kl 12.00.
Forventes full hall, så møt opp tidlig.
Ikke for tidlig da, jeg låser nok opp hallen i 11-tiden.
Vel møtt!